Jo Visdal
 
treskjærer, billedhugger
  1861-1923


Utdannelse, studiereiser, utstillinger
 Jo Visdal var opprinnelig treskjærer fra Gudbrandsdalen. Da han reiste til hoved-
staden i 1880, livnærte han seg i flere år på å lage små trefigurer. I perioden 1883-87 fikk han undervisning av Julius Middelthun ved Den kongelige norske Tegneskole. I de følgende år, frem til 1890, mottok han korreksjon fra Oscar Wergeland på samme skole.

Det var på Tegneskolen Visdal traff den to år yngre Edvard Munch, som han i 1886 laget en uttrykksfull byste av (den finnes nå i Nasjonalgalleriet). Så tidlig som i 1883, altså samme år som han begynte på Tegneskolen, debuterte han på Høstutstillingen med
en portrettbyste. Dette førte med seg en del oppmerksomhet, blant annet i form av et stipend som muliggjorde en reise til Paris. Her tegnet han med malere som Léon Bonnat og Puvis de Chavannes.

Sin første separatutstilling hadde han i Christiania Kunstforening i 1894. Ellers ble det arrangert en minneutstilling hos Blomqvist i 1936.


Kunstnerisk særpreg
 En presis og samvittighetsfull naturalisme kjennetegner hans arbeider. I sine portretter skildrer han modellen med innlevelse og stor håndverksmessig dyktighet. Dette kan vi for eksempel se i et av hans hovedverk, marmor-bysten av Knud Knudsen (1889, i Nasjonalgalleriet). Det hørte til sjeldenhetene at han utførte større arbeider, men et unntak er statuen av Carsten Anker fra 1913-14, som nå står ved Eidsvollbygningen.

Tilknytning til Akershus (Asker)
 Visdal kom til Asker rundt 1900, antagelig i 1901. Først leide han og familien hus ved Askerelvens utløp, i Blakstadbogen, senere flyttet de til gamle Drengsrud skole syd for Drammensveien.

Like før Jo Visdal døde kjøpte familien tomt ved Børsen, øverst i Hvalstaddalen. Huset stod ikke ferdig før etter Visdals død, men hans kone Marie Visdal og deres etterkommere bodde der.

I Asker kom Visdal i kontakt med blant annet Gustav Wentzel (de hadde studert sammen på Tegneskolen), billedhuggeren Wilhelm Rasmussen og pianisten Petra Fougner. Rundt 1908 slo billedhuggeren Lars Utne seg også ned i Asker, han var studie- og hybelkamerat av Jo Visdal.

Verk fra området
Hans portrettbyste av Arne Garborg er å finne i Nationalteatret.

Annet
 Jo Visdal var ivrig venstremann og Askers første bibliotekar. I 1922 ble han bygdas første kinobestyrer. Han er gravlagt på Asker kirkegård.

Litteratur
Visdal er omtalt i oversiktsverk, som Jens Thiis’ Norske malere og billedhuggere (fra 1907) og L. Østbys Norges kunsthistorie (fra 1977). I Ø. Parmanns bok Tegneskolen gjennom 150 år (fra 1971) nevnes han flere ganger (s. 203, 233, 266). Han er forresten også omtalt i Hulda Garborgs dagbok fra tiden 1903-14, (utgitt i 1962, s. 29, 97 og 242). I Årbok for Gudbrandsdalen fra 1994 finnes dessuten en artikkel om Jo Visdals liv og virke.
I Karl Nilsens Blant kunstnere i det gamle Asker (fra 1979) er han viet forholdsvis mange sider (s. 9, 38, 39, 80, 144-46).

I blant annet Morgenbladet fra 21.02.1894, Aftenposten fra 05.03.1914 og i Asker og Bærums Budstikke er han også omtalt. I Norsk kunstnerleksikon finnes en bibliografi med flere detaljer.