Frits (Johan Fredrik) Thaulow
 
maler og grafiker
  1847-1906


Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Frits Thaulow var elev ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania en kort tid høsten/vinteren 1862-63. Senere dro han til København og fikk der veiledning av arkitekt Christian Vilhelm Nielsen (1870). Året etter begynte han i gipsklassen på Kunstakademiet i København (1871-1873), og samtidig studerte han marinemaleri hos Carl Frederik Sørensen. Thaulow satte så kursen mot Karlsruhe, hvor han var elev av Hans Gude vinteren 1873-74 og påfølgende vinter.

I 70-, 80-, og 90-årene bodde han i lange perioder i Paris, og lot seg inspirere av den franske kunsten. I Paris var friluftsmaleriet vel etablert. Som en reaksjon på tidligere tiders ateliermaleri, hvor landskapsmaleriet ble utført i atelier på grunnlag av skisser, skulle maleriet nå fullføres under åpen himmel, altså foran selve motivet.

Den engelske maleren John Constable kan regnes som en av frilusftsmaleriets foregangsmenn, og i Frankrike var realister som Jules Bastien-Lepage, Camille Corot og impresjonistene tidlig ute. Thaulow bodde store deler av sitt liv i Kristiania og Paris, men var på stadig på reisefot.

Hans Heyerdahl er en av de mange som har portrettert Thaulow. Maleriet er fra 1885 og finnes i Nasjonalgalleriets samling.

Kunstnerisk særpreg
 Hans malerier er ofte realistiske fremstillinger av det sette. Behandlingen av motivet (altså hvordan han gjengav det han så), ikke motivet i seg selv, ble ansett som det vesenligste. Han var en av de norske malerne som tidligst ble opptatt av og mest inderlig sverget til friluftsmaleriet. Han bruker vanligvis friske, lyse farger. Lysets spill og skyggens virkninger og den vekslende atmosfære er noe av det Thaulow retter oppmerksomheten mot, foreksempel i Gate i Kragerø (1882, i Nasjonalgalleriet). Han er blitt karakterisert som sneens maler fremfor noen annen.


Tilknytning til Akershus (Hvitsten)
 Thaulow besøkte Hvitsten gjentatte ganger, blant annet
i 1883.

Verk fra området
 Han har utført flere malerier fra Hvitsten, noen kan vi nevne her. I maleriet Rammebråten (privat eie) ser vi en av Lassonpikene en sommernatt. St. Hansnatt på Katten (privat eie) er en gjengivelse av området Katten, som ligger syd i Hvitsten. Der feiret man ofte midtsommernatt.

Thaulow har også dekort et dørblad på Rammebråten i Hvitsten; han har malt en lystseiler og en losskøyte. Dekorasjonen er signert St. Hans dag 83. Vi vet at Oda og Hans Jæger møttes i dette huset (mer om dette kan leses i boken Syk Kjærlihet av Jæger).

Tilknytning til Akershus (Asker)
 Han besøkte Hvalstad i Asker første gang i juni 1891,
og var senere bosatt der fra høsten 1891 til mars –92.

Verk fra området
 Mens han bodde i Asker utførte han flere fremstillinger fra området, som gjengivelsen av Ravnsborg Landhandleri, malt i oktober 1891 (i Bergen Kunstmuseum). Ravnsborg Landhandleri lå på Hvalstad, der vi i dag finner Ravnsborg gartneri. Det er høst, poplenes blader faller av og det medtatte huset speiler forfallet i naturen. Den våte, gjørmete veien snor seg innover i bildet.

Ellers utførte han i 1891 en krittegning av et gårdstun med skysstasjon, antagelig forestiller dette en spesiell gård i Asker. Maleriet er uten tittel og i Asker kommunes eie. Han har også stått like nedenfor Skaugumsåsen og foreviget gården Øvre Solstad som ved århundreskiftet ble Hartmanns Pensjonatskole.

Tilknytning til (Akershus) Bærum
 Han bodde en tid på Grini i Bærum.

Verk fra området
 Thaulow har hentet mange av sine motiver fra Bærum. Disse maleriene har alle det til felles at de er malt i friluft. Spesielt det åpne landskapet rundt Grini og Eidsmarka må ha fascinert ham. Vinterbildet Grini gård er malt i 1887 og er i privat eie. I mai 1887 malte han vårlandskapet Fra Bærum, hvor vi ser utsikten mot Askeråsen (Asker kommunes eie, det finnes forøvrig i flere varianter). Med stor sans for lys og stofflighet gjengir han de lyse, grønne slettene, bjerkeskogen i forgrunnnen, kråkene som flyr innover i bildet og granskogen og åsen under den lyse himmelen.

Lysakereleven har tjent som motiv for ham gjentatte ganger. Isløsning fra 1887 viser et parti av Lysakerelva, det er malt på Grini. Motivet finnes i flere varianter og er spredt ut over Europa som reproduksjoner.

I 1889 malte han Sandvika med Løkke bro, hvor han har gjengitt noe av det han var spesialist på: det stille, flytende vannet.

Tilknytning til Akershus (Son)
 Da Thaulow besøkte Son pleide han visstnok å leie båt og invitere med seg folk ut på tur.
Han sto selv til rors.

Litteratur
 Det er skrevet mye om Thaulow, men Vidar Paulssons biografi Frits Thaulow (1847-1906), utgitt i 1992, bør trekkes frem. Ellers finnes det en rikholdig bibliografi i Norsk kunstnerleksikon.