Christian Skredsvig
 
maler
  1854-1924


Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Christian Skredsvig hadde først friplass ved J.F. Eckersbergs malerskole (fra 1869-70), og deretter studerte han ved Den kongelige norske Tegneskole under Julius Middelthun (i 1869). Han reiste så til København hvor han blant annet studerte under Herman Foss og Vilhelm Kyhn. Med den sistnevntes anbefaling fikk han friplass de tre årene han studerte ved København kunstakademi (1871-74).
Ved akademiet ble det utelukkende undervist i tegning. Skredsvig dro deretter til Paris, hvor han studerte ved Léon Bonnats kveldsakademi (1874-75), samtidig øvde han seg ved å kopiere eldre mesterverk i byens museer.

I tidsrommet 1875-79 bodde han i München.
I 1880 var han igjen i Paris og fikk også da undervisning av Léon Bonnat. Han var på flere studieturer i Norge og utlandet; vi kan for eksempel nevne turen til Sevilla sammen med den svenske maleren Ernst Josephson. I 1885 slo han seg ned i Norge for godt, men frem til 1913 reiste han flere ganger til Paris og München.

I maleriet Ferme a Venoix (1881) har han arbeidet med ett av sine yndlingsmotiver, nemlig kyr (eies av Den franske stat). Bildet ble utstilt på Salonen i Paris og sikret ham da en gullmedalje. I 1872 fikk han Schäffers legat, og i årene -76, -77 og -80 fikk han Statens reisestipend. I 1899 drev han privat malerskole på Hagan i Sigdal, hvor blant annet Harriet Backer og Søren Onsager var.

Han har vært representert på en rekke kollektivutstillinger i Norge og utland. Separatutstillinger har vært arrangert både før og etter hans død (første gang i 1882).
De fleste har funnet sted i Norge (men også i Paris i 1888, og i København i 1906).



Kunstnerisk særpreg
 Skredsvig lot seg inspirere av franske malere som
Jules Bastien-Lepage og Jean Francois Millet, hvor
det nøkterne og realistiske ofte er fremtredende. Det stemningsfulle og romantiske hadde han samtidig interesse for. Han var en stor beundrer av Arnold Böcklin; det mystiske og symbolladede er tilstede i mange av hans verk, som for eksempel Nymfe speiler seg (1904) og Fiskeren (1905).

Tilknytning til Askershus (Bærum)
 Sammen med sin første kone, Maggie Plahte, bodde han på Fleskum gård ved Dælivannet i Bærum. Han og konen inviterte flere unge kunstnervenner til gården sommeren 1886 (Fleskumsommeren). Her fikk stemningsmaleriet i norsk kunst utvikle seg.

Verk fra området
Skredsvig utførte mange malerier mens han bodde på Fleskum. Gutt på fisketur ved Dælivannet fra 1889 er et friskt og spontant sommerbilde fra Fleskumtraktene. Seljefløyten (i privat eie), et av de mest kjente malerier i norsk kunst, er fullført i 1889 og basert på en skisse fra Dælivannet fra april 1886. Opprinnelig var bildets ramme dekorert med en strofe fra Bjørnsons dikt Tonen. Modellen var den 10-år gamle Sigurd Nicolaysen fra Solbergstua ved Valler.

I Sankthanskveld ser vi en båt som glir stille over Dælivannet (1886, i Statens Museum for Kunst i København). Sigurd Nicolaysen er nok en gang modell, denne gangen sammen med sine søsken.

I kalde, blålige toner har Skredsvig foreviget en gutt som skjærer is på Dælivannet (Isskjæring fra 1889, i privat eie i Bærum). Bildet ble malt i en flyttbar hytte med ovn, som kunne plasseres på isen. Vi ser Kolsåstoppen i bakgrunnen. Med hurtige strøk og i en nesten impresjonistisk stil har Skredsvig gjengitt en rykende treskemaskin fra tunet på Fleskum (Lokomobil, 1890, i privat eie).

Ellers kan vi nevne malerier som Nordre Høvik gård
(i Bærum kommunes eie), Dælivannet. (1889, i privat eie) og Fra Valler gård (1890, i privat eie).

Mer alvorsstemt er det religiøse motivet Menneskenes sønn, som handler om Jesus Kristus som helbreder syke. (1891, i Nasjonalgalleriet). Her gjengis han som en vanlig mann som kommer vandrende til Fleskum som en fattig predikant. Sentralt i bildet ser vi ham velsigne en liten jente (trolig har maleren hatt sin datter Daisy i tankene, som døde i 1885 i Paris).

Litteratur
Mer detaljert om Fleskummalernes motiver fra Bærum
i Marit Werenskiolds artikkel i Asker og Bærum historielags skrift, nr. 27 fra 1986.

Fra hans eget forfatterskap er den mest siterte og kjente boken uten tvil Dage og Nætter blandt Kunstnere, fra 1908 (nye opplag -09, -24, -43 og -70).

I utstillingskatalogen Seljefløytens toner: Fleskum-malerne: Harriet Backer, Kitty L. Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold (redigert av Nina Sørlie) fra 2002, finnes flere interessante artikler om blant annet Fleskumsommeren. I Norsk kunstnerleksikon finnes en fyldig bibliografi med flere detaljer.