(Ole Petter) Arnulf Øverland
 
forfatter
  1889-1968


Utgivelser, særpreg
Arnulf Øverlands far var sjømann. Han var bortreist i lange perioder, og døde dessuten før Øverland ble voksen. Moren kom til å bety desto mer for ham. Sammen med henne og søsknene sine forlot han sin barndoms by Bergen i 1904. De flyttet til hovedstaden for
at den eldste broren skulle studere.

Selv begynte Arnulf Øverland på Kristiania Katedralskole, hvor han fortsatte å dyrke sin interesse for litteratur. Han skulle begynne å studere filologi i 1907, men det ble med forberedende prøver. Øverland skal med glimt i øyet ha gitt Strindberg «skylden» for dette, for da han fikk fatt i Røda rummet ble han avsporet og fant ikke veien tilbake til studiene.

Tysk lyrikk ble også betydningfullt for Øverland, spesielt Heinrich Heine. Den særpregede, dvelende dialekten hans gav hans diktopplesninger en egen inderlighet.
Det sørgelige eller urettferdige er ofte tema hos Øverland, og det er ikke uten grunn at han har blitt utpekt til den fremste eller i alle fall den mest typiske representant for den pessimisme, melankoli og skepsis som flere i hans generasjon uttrykker.

Han debuterte med boken Den ensomme fest i 1911, og året etter kom De hundrede fioliner. Allerede i sitt første verk viser han en sikker formsans. Det virker som hans mollstemte dikt springer ut av innadvendt betraktning og grubling. Han skildrer ensomhet og fremmedfølelse, dødsangst og lengsel, kjærlighetssavn og livshunger.

I mellomkrigstiden viste han et sterk sosialt og politisk engasjement (kommunistisk orientert), og han ga ut en rekke dikt med motiver fra krigen.



Hustavler (1929) er kanskje den rikeste av alle diktsamlingene til Øverland. Mest kjent er han muligens for diktet Du må ikke sove!, som blant annet var trykket i den sterkt politiske diktsamlingen Den røde front (1937).

Med sine krasse og vittige foredrag skjokkerte og forarget han. Med foredrag som Ja, vi selger dette landet (et harsellas mot overfladisk nasjonalisme) og Kristendommen - den tiende landeplage (som tittelen tilsier, et sterkt angrep mot kristendommen) gikk han stadig sterkere inn i samfunnsdebatten. Dette førte blant annet til at Menighetsfakultetets professor Hallesby anmeldte ham for gudsbespottelse, og Øverland ble tiltalt etter straffelovens paragraf 142 (han ble imidlertid frifunnet, men blasfemiparagrafen ble etter dette skjerpet).

Han forsvarte forøvrig dikterkollega Sigurd Hoel mot Eugenia Kiellands kritikk. Under krigen skrev han en rekke frihetsbejagende motstandsdikt, blant annet Vi overlever alt. Disse «illegale» diktene førte til at han i 1941 måtte sone i Oslo kretsfengsel og Grini fangeleir
og senere i Sachsenhausen.

Hans kunstkritikk innholder en varhet for billedkunstens innholdsmessige kvaliteter; dette er blant annet tydelig i hans skrift om Edvard Munch. Øverland fikk kunstnerlønn fra 1938 og bodde i æresboligen Grotten (Wergelands tidligere bolig) fra 1946. Det er som lyriker han hører til de aller størte i norsk litteratur. En lavmælt intensitet og pathos ble et av hans mest karakteristiske kjennetegn som dikter.

Annet
Mange har portrettert Øverland, vi kan nevne Henrik Roms portrett fra 1914/15 (i privat eie) og Per Palle Storms litografi som henger i Theatercaféen i Oslo.

Tilknytning til Akershus (Nesodden)
 I 1918 giftet Øverland seg med sangerinnen Hildur Arntzen, og to år senere kjøpte de med hjelp fra hans forlag hus på Nesoddlandet, på Blylaget (på østsiden av Nesodden, ved grensen mot Frogn). Her bodde de fra 1919-1932, men Øverland var stadig på reisefot, blant annet besøkte han Berlin. Huset deres het Ingeborglund (gårdsnr. 15, bruksnr. 13) og ble senere solgt til Torborg Nederaas. Huset har beholdt mye av sitt opprinnelige utseende.

Verk fra området
 Deilig er jorden (1924), Berget det blå (1927) og Hustavler (1929) er skrevet på Blylaget.
Diktet Vårt hjem er også skrevet der (i 1924), her skildrer han blant annet konen sin.

Litteratur
 Mye er skrevet om ham, noe kan nevnes her: André Bjerkes bok Arnulf Øverland, vårt språks konservator og fornyer (1965) kan anbefales. Willy Dahl skrev i 1989 Arnulf Øverland: en biografi. Ved Universitetet i Oslo finnes det flere upubliserte hovedoppgaver om Øverlands diktning, blant annet S. Nielsens En kritisk undersøkelse av Arnulf Øverlands dramatikk, fra 1972.

Mange av Øverlands brev og notater oppbevares i Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket i Oslo.
Flere detaljer om forfatterens tilknytning til Nesodden finnes i Karl Bjerklunds Blylagområdets historie, utgitt av Blylaget vel i 1997.