Utgivelser, særpreg
Mens Torborg Nederaas fremdeles bodde i Bergen, skrev hun en del skuespill under pseudonymet Tore Rask og noen ukebladnoveller i eget navn (hun brukte da sin manns etternavn Kiedling). Hennes første ekteskap gikk i oppløsning, og før krigen flyttet hun med sin mor og sine to sønner til Stord, der livnærte hun seg av å fiske og av å skrive noveller for ukeblader. Dette gav henne fruktbar skriveerfaring, og i 1945 kom to novellesamlinger Før det ringer tredje gang og Bak skapet står øksen. Den sistnevnte ble en kritikersuksess.

Aksel Sandemose omtalte henne som en «intet mindre enn forbausende debutant» (Norsk kvinnelitteratur-historie, bind 3, Irene Engelstad m.fl. 1990, s.118-125).
I tre av Nederaas’ hovedverk, novellesamlingen Trylleglasset (1950) og romanene Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971), er bergensjenta Herdis hovedpersonen.

Det finnes selvbiografiske trekk i flere av hennes arbeider. I sitt forfatterskap skildrer hun barne- og kvinnesinnet med stor overbevisning. Innholdet er ofte tragisk og gripende, som i Av måneskinn gror det ingenting (1947), hvor hun gir en sterk skildring av en selvfremkalt abort.

I flere verk bruker hun motiver fra okkupasjonstiden, og hennes sympati med kommunismen innfluerer direkte eller indirekte mange av hennes verk, blant annet den politiske romanen De varme hendene fra 1952. En kritiker hevder til og med at hun tilla de bedre stilte i samfunnet «sjofle egenskaper». Den harde realismen er ispedd lyriske virkemidler, som bilder, suggestive gjentagelser og mangetydige uttrykk (Einar Økland har karakterisert hennes litteratur som realismens poesi).

Tilknytning til Akershus (Nesodden)
Like etter krigen meldte Nederaas seg inn i kommunistpartiet og giftet seg med partimedarbeider Aksel Bull Njå. Med de to sønnene hennes flyttet de til Nesodden i 1947. De kjøpte eiendommen Ingeborglund av Øverlands forhenværende kone; den lå på Blylaget.
Her bodde hun resten av sitt liv, med andre ord i nesten 40 år, og her skrev hun nesten alle sine bøker.

Verk fra området
Ofte skildrer Nederaas miljø som ligner Stord eller Bergen. Men De varme hendene handler om avis- og kunstnermiljøet i Oslo, og her skildres i tillegg et sted som ligner Nesodden.

Litteratur
Hun er fyldig omtalt i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bind 3, av Irene Engelstad m.fl., 1990 (s.118-125), opplysningene over er delvis basert på omtalen der. Flere detaljer om forfatterens tilknytning til Nesodden finnes i Karl Bjerklunds Blylagområdets historie, utgitt av Blylaget vel i 1997. (Harald Lorentzen, lokalhistoriker og kaptein på Nesoddbåten «Prinsessen», takkes herved for opplysninger).