Gerhard (Peter Frantz Wilhelm) Munthe
 
maler og tegner
  1849-1929


Utdannelse, utstillinger, stillinger
 Etter farens oppfordring begynte Munthe i 1870 på J.F. Eckersbergs malerskole, hvor han hadde friplass. Han var elev av Eckersberg bare tre måneder. Senere overtok Morten Müller og Knud Bergslien driften, og Munthe fortsatte som elev ved skolen frem til -74. I den samme perioden fikk han veiledning av Julius Middelthun ved Den kongelige norske Tegneskole.

Han var stadig på studiereiser i Norge og i utlandet. To vintre tilbragte han i Düsseldorf, hvor han leide seg atelier og arbeidet på egenhånd (1874/76). Senere arbeidet han i München (1877-82). Heller ikke der gikk han på akademiet, men han var sentral i kretsen av unge, norske kunstnere. Han debuterte på Høstutstillingen i 1882.

Han er en av landets mest anerkjente kunstnere, og rekken av utstillinger og utmerkelser er svært lang. Han er portrettert av blant annet Christian Krohg, maleriet finnes i Nasjonalgalleriet.

Kunstnerisk særpreg
 De tidligste arbeidene hans er utført i en realistisk og nøktern stil og er ofte detaljrike. Arbeidene fra München har ofte en mørk farveholdning. Koloritten lysner tidlig i 80-
årene, i sammenheng med hans interesse for friluftsmaleriet. Som mange andre på den tiden ville han male en plein air: han ville fullføre verket foran selve motivet, ikke i atelieret.

Under et sykeleie i 1890, begynte han å sysle med ornamentikk og skrev flere avisartikler om bondekunst. Senere blir det dekorative særlig fremtredende i hans arbeider, han bruker rene fargeflater med myke konturer og velger seg motiver fra sagn, myter og legender.

Tilknytning til Akershus (Bærum)
 Munthe bodde først hos smeden i Sandvika og senere på Bjørnegård pensjonat. Han var fra 1886 gift med Sigrun, som var datteren til Jenny Bjørnson (pensjonatets eier og teaterdirektør Bjørn Bjørnsons første kone). Da Jenny Bjørnson i 1895 kjøpte Ring-Stabekk for å drive pensjonat der, ble kunstneren og hans kone med. Mange av hans bilder ble til i hans atelier på Ring-Stabekk (Kilde: M. Sars og R. Nordheim, Stabekk: En historikk, fra 1974).

I nittiårene fikk Munthe, etter forhandlinger med grunneier Charles Dick, kjøpe en tomt på Lysaker, like nedenfor Werenskiolds hjem. Munthe prioriterte en lun og intim tomt med hage, fremfor en med utsikt. Han hadde ikke mye penger på denne tiden, men fikk en gunstig avtale med Olaf Schoug (kunstmesénen) og høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdal: om de betalte 5000 kroner hver av byggekostnadene, skulle de
få fem arbeider av Munthe.


Dette var utslagsgivende, og huset Leveld ble bygget og var klart for innflytting våren 1899. Både eksteriør og interiør var tenksomt planlagt og utført, lite eller ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Munthe ville vise at man med enkle midler kunne skape noe med estetisk kvalitet og samtidig sørge for at norske tradisjoner ble ivaretatt. Interiørets fargevalg springer ut av hans idéer om en særegen norsk fargeskala. Han var ikke er redd for å bruke farger; huset var malt i oker med hvite vindskier, gangen og forstuen var holdt i gult, hvitt og grønt, spisestuens vegger var blå og hvite, mens stolene var krepserøde og hadde dekorte felt i grått og hvitt. Det hvitmalte atelieret var husets største rom. Gamle ovner og peiser sørget for god oppvarming. Werenskiolds bemerkning om dette huset sier mye: «Det er pent, det stråler nesten for meget af farver».

Verk fra området
Munthes hjem Leveld eksisterer dessverre ikke i dag, men akvareller og oljemalerier fra kunstnerens hånd kan gi oss inntrykk av hvordan dette fargesterke hjemmet fremstod. Maleriet Leveld på Lysaker (1917, i privat eie) gir oss et innblikk.

I Bærum rådhus finnes et «Munthe-rom» med syv malerier av Munthe fra 1916, alle viser eventyraktige skogsmotiver. De var egentlig malt til lille Reistad gård i Lier.

Ellers hentet han flere motiver fra Fleskum, blant annet Epletreet fra 1887 (i Nasjonalgalleriet). Et lignende bilde ble utstilt på Høstutstillingen i 1886, og fikk rosende ord av kunsthistoriker Andreas Aubert. (Kilde: Marit Werenskiolds artikkel i Asker og Bærums historielags skrift nr. 27, 1986).

Fra slutten av 1880-årene og inn på 90-tallet hentet Munthe mange av sine motiver fra Sandvika, for eksempel Drammensveien ved Sandviken (udatert) Sneflekker ved Engervannet (udatert), Gate i Sandviken (1882?), Snevær, Sandviken (1890, fra Birkenheim-
krysset), Broen i Sandviken (udatert), Sandvikselven (1893), Ved gården Valler, Bærum (1893), Broen over grøften (1886) og Interiør fra mitt hjem i Sandviken (1887). De fleste av maleriene er i privat eie.

Forfatteren Herman Bang bodde på Bjørnegård samtidig som Munthe, og i Bergens Tidende, 23. februar 1895, skryter han av malerens fremstillinger: «Inde i Gerhard Munthes Atelier hænger hans Legender på Væggene. De skal sendes til Venedig, hvor der er Udstilling … Overalt er der Udstillinger og overalt vender man sig dog til Kunstnere fra Norden … Og mens jeg gaar ud og inn i Atelieret, som det daglige Liv fører med sig, bringer en Avis, et Brev og et Bud, standser nogle Minutter og taler det daglige Livs Ord - - glider Legenderne paa Væggen langsomt og næsten ubevidst ind i mine Tanker, ind i min Bevidsthed». Deretter forteller han om hvordan kjærlighet til landets kultur er nedfelt i Munthes fremstillinger, blant annet skriver han: «Gerhard Munthe læste Sjælen ud af gamle Vævninger og ældgamle Mønstre, og han fandt sit Folks Forestillinger vævede ind deri. Og for hans øyne sprang Skikkelser frem …» (Kilde: Sitert i Ingeborg Flod artikkel i Asker og Bærum historielag, skrift nr. 6., 1962).

Tilknytning til Akershus forøvrig (Eidsvoll)
Han bodde på både Nedre og Øvre Ulvin gård på Morskogen i Eidsvoll, og malte flere bilder derfra (blant annet En bondehave, fra Øvre Ulvin).

Hans første friluftsmaleri Efter Regn, Motiv fra Eidsvold er malt i 1883 (finnes i Kunstmuseet i København). Vinterbildet Fra Enebakk ble malt i 1917 og er i privat eie.

Tilknytning til Akershus forøvrig (Enebakk) Munthe laget flere dekorasjoner til gården Ekeberg på Enebakk (Ragnhild Jølsens barndomshjem).

Litteratur
 Mye er skrevet av og om Gerhard Munthe. I Minder og Meninger fra 1919 er en god del av hans eget forfatterskap samlet. Jens Thiis’ monografi om ham kom i 1904. Hilmar Bakken har skrevet om hans dekorative kunst (i 1946), og Stephan Tschudi-Madsen har blant annet forfattet et interessant, lite hefte om William Morris og Munthe (1964). I 1994 kom Jan Kokkins bok Gerhard Munthe: 1849-1929.

Ellers finnes en del av hans etterlatte brev og notater i Universitetsbiblioteket i Oslo. Bodil Stenseth kom i 2000 med boken En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940. Her kommer hun blant annet inn på malerne i Lysakerkretsen og deres rolle i nasjonsbyggingen.