Edvard Munch
 
maler og grafikerr
  1863-1944


Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Etter å ha vært elev ved den tekniske skole i Christiania, besluttet Edvard Munch seg i 1880 for å bli maler. Han ble innskrevet for aftenundervisning ved Den kongelige norske Tegneskole i 1880, og i året som fulgte var han elev ved frihåndsklassen og deretter modellklassen under Julius Middelthun.

Vinteren 1882 leide han atelieret Pultosten sammen med en gruppe unge medstudenter. Christian Krohg tilbød dem gratis korreksjon, noe de unge kunstnerne ikke klarte å si nei til (selv om de skal ha betraktet Krohg som en gammel akademiker).

Fra denne tiden ser vi at Munch har latt seg inspirere av impresjonismen, den tidens mest radikale uttrykksform. I maleriet Morgen, som ble vist på Høstutstillingen i 1884, er det flere trekk som bringer tankene til den franske retningen; en lett penselsføring, gjengivelsen av det dirrende, skimrende lyset, den relativt lyse farveholdningen og ikke minst motivet; det et hverdagslig øyeblikksbilde.

I 1885, -89, 90 og 91 reiste den unge Munch til Paris. Han lot seg påvirke ytterligere av de nyeste strømninger i metropolen og hans strøk blir friere og bredere. Selv om Munchs kunst i denne perioden viser innflytelse fra impresjonismen og først og fremst er virkelighetsnær, vitner den også om en interesse for det individuelle og følelses-
betonte.

Etterhvert modnet hans idé om den såkalte Livsfrisen, en serie med beslektede motiver, hvor det elskende og lidende mennesket står sentralt (eks. Skrik, Madonna, Vampyr).
Etter den kjente skandaleutstillingen ("skandalesuksessen") i Berlin 1892, ble han boende i Tyskland. Der var han en del av den såkalte Ferkel-kretsen, hvor blant annet symbolisme og mystisisme ble diskutert og praktisert.

Gradvis fremheves det stemningsmessige og følelsesbetonte i Munchs kunstnerskap, og med en mer forenklet form, lange, svugne linjer og store fargeflater, skaper han en symbolistisk og uttrykksfull kunst. Munchs interesse for det menneskelige sjelsliv kommer til uttrykk i mange av hans malerier.

Han har vært representert på utallige kollektivutstillinger i Norge og utlandet, og det har vært arrangert svært mange separatutstillinger (den første i 1889, i Studentersamfundets Lille Sal i Kristiania).

Han har utført en lang rekke selvportretter, mange av dem befinner seg i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet (se forøvrig J. H. Langaards bok Edvard Munchs selvportretter fra 1947). Mange andre kunstnere har portrettert Munch, blant annet Asta Nørregård (1885, i Munch-museet), Jo Visdal (bronseskulptur, finnes i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet) og Carl Dørnberger (tegning fra 1889, i Nasjonalgalleriet).

Tilknytning til Akershus (Hvitsten)
Munch kjøpte seg huset Nedre Ramme i Hvitsten i 1910, og beholdt det resten av livet. Stedet skal ha blitt kjøpt med tanke på å fullføre auladekorasjonene der. I skogen bak huset ble det bygget en modell av aulaen (i naturlig størrelse). Her kom bildene på plass etter hvert. Historien og Solen var nesten fullført på forhånd (da Munch fullførte Solen gikk det rykter om at han holdt på å male et enormt speilegg).



Alma Mater (i aulaen) og Forskerne (i Munch-museet) er imidlertid malt på Rammestranden.

Verk fra området
Munchs produksjon fra Hvitsten er rikholdig; han malte landskap og fjordstudier, aktstudier av menn og damer på klippene, bilder fra hagen og husdyr fra nabolaget. Her kan vi bare nevne noen av maleriene fra Hvitsten.

Høysommer II (udatert, i Munch-museet) viser svaberg med mennesker som soler seg. Solvirkning (1915, i Munch-museet) viser svaberg og utsyn mot fjorden.
Fra fjellet østenfor Ramme har han malt utsikten syd-
vestover mot Hurum og Filtvedt. I maleriet Badende menn, (1915, i Munch-museet) ser vi nordover mot Rammeåsen, den strekker seg ut mot fjorden. De to staute karene som poserer for Munch i dette maleriet, var nok ikke å finne i Hvitsten. De hadde Munch malt på forhånd i Warnemünde, så tidlig som i 1907. I Etter badet (1915, i Munch-museet) har Munch stått og malt på bryggen hvor slepebåtreder Pettersen hadde sitt kullager. Bryggen var også stedet hvor bildene skulle herdes, de skulle angivelig gjennom en hestekur for å bli modne, og stod eller hang derfor ute i all slags vær. Rammebukta har han malt flere ganger, for eksempel i Badende mann fra 1918 (i Munch-museet). Her har Munch gjort bukta svært vid i forhold hva den egentlig er, kanskje har dette sammenheng med hans arbeid med monumentale dimensjoner på den tiden?

Kalkuner fra 1912 (Munch-museet) er malt fra verandaen på Ramme. Til venstre i fremstillingen kan vi se steingjerdet som rammer inn haven mot øst. Nederst ved steingjerdet, ved inngangen, ble St. Bernardshunden Bamse begravet (den tjente ofte som Munchs modell, som i maleriet Bamse fra 1915, i Munch-museet). Kanskje skulle hundens vaktfunksjon opprettholdes symbolsk på denne måten?

I 1918 kjøpte Munch en annen eiendom i Vestby, nordre Ålerud. Han ble da selvforsynt og kunne skaffe fôr til hesten og kuene på Ramme. Selgeren var Einar Dehli, (Bamses tidligere eier). Munch solgte nordre Ålerud i 1922. Hestespann (1919, i Nasjonalgalleriet) er malt på Kjenslijordet, som er naboeiendommen til Ramme. Munch skal ha forsøkt å male et madonnabilde gjentatte julaftener på Ramme. Maleriet Tømmerhugger (1913, i Munch-museet) er malt i skogen nord for Ramme. Modellen er Karl Ek fra Rugbråtan, en gartner som bodde i nabolaget og som hjalp Munch med praktisk arbeid, som aspargesdyrking.

 Tilknytning til Akershus forøvrig (Son)
Munch skal ha oppholdt seg i Son en kort tid (muligens relatert til et besøk hos Ludvig Karsten i 1903).

Tilknytning til Akerhus forøvrig (Asker)
 Behov for luftforandring og tilgang til fjord, skog og
mark lokket mange Christianiabeboere til Asker. Familien Munch ferierte i Asker flere ganger, de leide seg inn på gården Midtre Skjellestad i Heggedal (det er usikkert om hvorvidt dette var i 1882, -83 eller -84).

Laura, Munchs søster, skrev i sin dagbok at gården: «... lå vakkert til med utsikt til Heggedalsvannet nede i dalbunnen. Gården lå høyt og fritt, omgitt av skog og eng – nesten som et sanatorium». De landlige omgivelsene har nok gjort inntrykk på Laura: «Hvor det er stille og høytidelige søndag morgener på landet» (sitat fra Laura Munch er hentet fra Marit Landes bok For aldrig meer at skilles. Fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania, fra 1992). Familien leide hovedbygningen på gården, og bonden selv flyttet for en periode inn i bryggerhuset (slik pleide det å fungere når man leide ut gården til sommerturister).

Verk fra området
 Munch har malt landskapet ved Vardåsen i Asker, maleriet har tittelen Høstlig landskap og er i privat eie. Skissen og det ferdige maleriet ble i sin tid malt på hver sin side av samme plate, men i ettertid er platen delt (takk til Petra Pettersen ved Munch-museet for disse opplysningene).

Jens Thiis skriver om familien Munchs opphold i Asker i sin bok om maleren (Edvard Munch fra 1934, s. 54). På side 61 i samme bok finnes en reproduksjon av maleriet fra Vardåsen.

Litteratur
 Det er skrevet en rekke biografier, monografier, hovedoppgaver, doktorgrader og artikler som omhandler Munch. Vi kan nevne Ragna Stangs fyldige biografi Edvard Munch: mennesket og kunstneren fra 1978/1989 og Frank Høifødts doktorgrad Kvinnen, kunsten og korset: Edvard Munch anno 1900, fra 1995. Paul Nome har skrevet en doktorgrad med tittelen Kunst som krystallisasjon: en studie i Edvard Munchs notater om hans tro, livssyn og kunstforståelse relatert til hans bilder (fra 2000).

I Munch-museet og i Universitetsbiblioteket i Oslo finnes Munchs egne brev og opptegnelser.

Bjørn Linnestad har skrevet om Munchs tilknytning til Hvitsten i Vestby -sett med kunstnerøyne (kilden er flittig brukt i denne tekstens avsnitt om Munchs tilknytning til Hvitsten). For flere opplysninger se en svært rikholdig bibliografi i Norsk kunstnerleksikon.