Knut (egentlig Knud) Hamsun (eg. Pedersen)
 
forfatter
  1859-1952


Studiereiser, utgivelser, særpreg
 Knut Hamsun blir regnet som en av Norges fremste forfattere. Han ble født i Vågå og vokste opp på gården Hamsund på Hamarøy i Nordland (han bodde der fra han var tre år). Etter konfirmasjonsalder arbeidet han som handelsbetjent. Han livnærte seg deretter som alt fra kaiarbeider til lensmannsbetjent.

Under navnet Knud Pedersen debuterte han i 1877 med Den gaadefulde. En kjærlighets-
historie fra Nordland, en forvekslingshistorie om en husmannsgutt som viser seg å være rikmannssønn. I dette og flere av Hamsuns verk, er Nordlands natur og folk skildret med stor kjærlighet.

I mange år førte han et slags landstrykerliv, han var på foredragsturnéer og reiser, i Norge og i blant annet Amerika, København, Finland, Kaukasus og Russland. Etter sitt andre Amerikaopphold, reiste han til København hvor han leide seg inn på et kummerlig og trangt kvistværelse, hvor han skrev på det som senere skulle bli romanen Sult. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med denne skjellsettende fortellingen, om en stolt og forvirret dikter-in-spe som sultende vandrer gatelangs rundt i Kristiania. Det er vel ingen tvil om at romanen har selvbiografiske trekk.

Hamsun var i opposisjon til 1880-årenes sosialrealisme, og krevde at sinnstemninger og individuelle, sjelelige tilstander skulle ha en sentral plass i diktningen. Noen av motivene som går igjen i hans forfatterskap er den tragiske kjærligheten og outsidertilværelsen.

I romanen Mysterier (1892) skildrer han det fremmedgjorte mennesket Nagel, en «Tilværelsens Udlending».


Romanen Pan er et prosalyrisk mesterverk om den frihetsbejagende, uforutsigbare Glahn, som elsker drømmen om kjærligheten høyere enn kjærligheten selv.

Knut Hamsuns forfatterskap er omfattende og er blitt inndelt i tre faser: En nyromantisk fase hvor det individuelle og følelsesmessige står sterkt (1890-98), en overgangsfase hvor hans skrivemåte varierer og hvor han uttrykker seg i ulike sjangre (1898-1912) og en siste sosialkritisk fase hvor han med skarp penn og satirisk blikk definerer samfunnet han lever i (1912).

Hamsun er blant annet portrettert av Edvard Munch (radering fra 1896, i Munch-museet), Olaf Gulbransson (karikaturen ”nybrottsmannen Hamsun”, gjengitt i Øystein Øystås artikkel «Drøbak og dikterne», i Follominne, årbok 1999) og Gustav Vigeland (byste i gips fra 1903, i Vigelandsmuseet).

Det er sagt at Hamsun var et dikterisk geni, men en politisk idiot. Med årene fremstod han som en skarp kritiker av kapitalismen og «den moderne tid», og hans sympati med nazismen er blitt sett på som en uheldig konsekvens av et slikt syn. Hans politiske standpunkt
og prosessen mot han er diskutert, men det er ingen tvil knyttet til hans litterære storhet.

For Hamsun var Dostojevskij (hans oppmerksomhet mot sjelslivet), Shopenhauer (hans pessimistiske livsfilosofi) og Nietzsche (hans interesse for det irrasjonelle, vitalismen og idéen om «der grosse Einsame») betydningsfulle inspirasjonskilder. (Kilde: Norsk biografisk leksikon, 2001, s. 43).

Tilknytning til Akershus (Drøbak)
 Hamsun var i Drøbak i korte perioder i 1903 og 1904, og bodde da blant annet på Pedersens Hotel (nå Reenskaug). Året etter, i 1905, fikk han kjøpt tomt i Vestbyveien og lot bygge villaen Maurbakken. Hamsun hadde selv tegnet huset. Kjøpmann Zahls hus på Kjerringøy i Nordland skal ha vært hans forbilde.
Det fortelles at Hamsun var plagsomt iherdig med å passe på at alt gikk skikkelig for seg, og at ingen av arbeiderne sløste med tiden.

Villaen er å finne litt sør for Drøbak sentrum (rett over grensen til Frogn). Hamsuns ekteskap med Bergliot Bech gikk i oppløsning, og han flyttet fra Drøbak i 1906. Hans (forhenværende) kone og datteren Victoria ble boende i Maurbakken frem til 1918.

Verk fra området
 Romanen Svermere (1904) fullførte Hamsun til dels på Pedersens Hotel, noen mener den skal være inspirert av Drøbak.

Ellers skal det visst være liten tvil om at det er Drøbak Hamsun sikter til i den samfunnskritiske, ironiske og misantropiske romanen Konene ved vannposten (1920). Innledningsvis omtaler han et forkvaklet småbysamfunn hvor sladderen sitter løst. Byen blir karakterisert som en stillestående by ved fjorden hvor ”intet helstøpt menneske finnes”.

Litteratur
 Det er skrevet mye om Hamsun, men vi kan tekke frem Lars Frode Larsens grundige arbeider Den unge Hamsun (2000, basert på doktoravhandling fra 1998) og Radikaleren Hamsun (2001) og Tilværelsens udlænding: Hamsun ved gjennombruddet (2002). Robert Ferguson skrev i 1988 en bok med tittelen Gåten Knut Hamsun.