(Karen) Hulda Garborg
 
forfatter, folkedanser, bunadsfornyer, teaterinstruktør
  1862-1934


Utdannelse, studiereiser, verv, stillinger, utgivelser
 Sine aller første år bodde Hulda (født Bergersen) på storgården Såstad i Stange på Hedemark. Faren, som var overrettssakfører, hadde store alkoholproblemer. Moren måtte flytte med tre døtre på hybel til Hamar. Allerede som ung jente fattet Hulda interesse for nasjonal kultur. Hun reiste til hovedstaden, hvor hun sammen med andre radikale unge kvinner vanket i Arbeidersamfunnet. I redaksjonslokalene til Fedraheimen hadde redaktør Ivar Mortensson-Egnund en slags målskole. Der var Hulda elev og lærte om folkediktning og kulturhistorie. På denne tiden og i dette miljøet traff hun forfatteren Arne Garborg.

I 1887 giftet hun seg borgelig (og i hverdagsklær) med Arne Garborg, og sammen flyttet de til Kolbotn i Østerdalen. I denne perioden skrev hun om årene på Kolbotn, og hun forfattet artikler om blant annet mattradisjoner (artiklene ble senere til boken Heimestell).

Både Garborg og Amalie Skram oppmuntret henne til å skrive skjønnlitterært, og debutromanen Et frit forhold fra 1892 har selvbiografiske trekk og ble gitt ut anonymt. Den vakte en viss oppstandelse i samtiden. Hele livet var hun opptatt av målsaken og var primus motor for et teater som utelukkende fremførte stykker på nynorsk, Det norske Spellaget (forløperen til Det Norske Teatret, hvor Hulda ble formann i 1912).




Hun var opptatt av å føre norske tradisjoner videre og arbeidet med folkedans og folkeviser og var samtidig en ledende skikkelse innenfor husflid- og bunadsutvikling. Kvinnens rettigheter opptok henne også. Hun talte for at kvinnens oppgaver ikke nødvendigvis skulle forandres, men at hennes arbeid hadde stor verdi og måtte vurderes annerledes. I for eksempel Mann af Guds nåde og Kvinden skabt af Manden går hun til angrep på late og undertrykkende mannfolk.

Hun var dessuten en betydelig dramatiker (hun skrev f.eks. Liti Kjersti og Edderkoppen), og hun er den kvinnen som har fått oppført flest skuespill i en tid da norsk dramatikk var dominert av menn. Hun skrev også dikt.

Hun var engasjert i samfunnsdebatten. En tid satt hun i «Det frisinnede Venstre» i Asker kommunestyre og ble Askers første kvinnelige formannskapsmedlem. Harriet Backer har malt Hulda og Arne i gamlestua på Kolbotn (1896, i Nasjonalgalleriet). Otto Valstad har også malt henne sammen med sin mann (i Asker Museums eie).
På Det Norske Teater står en byste som Trygve Thorsen har utført av henne.

Tilknytning til Akershus (Asker)
 Hun tok i 1897 initiativet til å flytte til Labråten på Hvalstad med sin mann Arne Garborg og deres ni år gamle sønn Tuften. Labråten ble deres faste base resten av livet. På tunet hadde Det norske Spellaget friluftsscene. Det var målmannen og ekteparets felles venn Rasmus Steinsvik som etter Huldas ønske ordnet med kjøpet av eiendommen. Etter handelen skrev Hulda entusiastisk til sin mann: «Det ligger høit med Udsigt over Sjøen og Kristianiadalen. Fjeldluft, stor Frugthave, 2 ... ku samt Avling og 30 Maal jord alt 14.000 kroner.»

Stedet ble etter hvert samlingspunkt for flere av de sentrale skikkelsene i landsmålsbevegelsen og kom derfor til å bli kalt "målkroken" av folk i lokalmiljøet.
Hulda og Arne Garborg var stadig på reisefot, men holdt ellers til på Labråten resten av sin tid, han i 27 år og hun i hele 37 år.

Verk fra området
 Hulda Garborg var svært aktiv i tiden hun bodde på Labråten. Hun skrev romaner, essays, artikler og kokebøker. I hennes roman Kvinden skabt av Manden skal hun ha hentet inspirasjon fra egne erfaringer fra tiden på Labråten.

Litteratur
I 1961 skrev Johs. A. Dale en biografi om Hulda Garborg. Berit Andersons bok Hulda og Heimen (fra 2002) handler blant annet om Huldas kulturelle innsats i tiden hun bodde på Labråten. Boken byr dessuten på flotte illustrasjoner fra Labråten.

Se forøvrig Hulda Garborgs dagbøker (fra 1903-34) som befinner seg i Håndskriftssamlingen på Nasjonalbiblioteket i Oslo.Ellers er deler av disse nedtegnelsene gjengitt i Karen Grude Koth og Rolf Thesens Hulda Garborg - Dagbok 1903-14, utgitt i 1962. En del litteratur om og av Hulda Garborg finnes forøvrig på Asker Museum.