Anne (Marie) Grimdalen
 
billedhugger
  1899-1961


Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Anne Grimdalen, som opprinnelig var fra Skafså i Telemark, reiste til Oslo i 1922 for å søke seg inn på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole (fra 1909 hadde skolen hatt eget professorat i skulptur). Hun studerte der frem til 1925 og deltok på aftenskolen fra 1925-26.

Fra 1926 og tre år fremover gikk hun på Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen. Legater og stipender, og etter hvert salg, gjorde det mulig for henne å dra på studiereiser i Europa. I løpet av sitt liv besøkte hun både Tyskland, Italia, Hellas, Frankrike, England og Spania (i tidsrommet 1929-61).

Anne Grimdalen debuterte i 1927 på Vårutstillingen og fra 1928 var hennes arbeider et fast innslag på Høstutstillingen. Til sin egen og andres store forskrekkelse vant hun i 1938 konkurransen om Rådhusutsmykningen. Relieffet Tømmerfløterne og Dyrefontenen sto ferdig i 1947, og den fem meter høye rytterstauen av Harald Håråde ble fullført i 1950. Verkene er laget i granitt, og de har en forenklet og stilisert form med klare, rene linjer.

Fra 1959 mottok hun kunstnerlønn fra staten. Wilhelm Rasmussen (hennes lærer) og Henrik Sørensen (som stadig oppmuntret henne kunstnerisk) var to betydningsfulle menn i Grimdalens liv. Sørensen medvirket dessuten til hennes første salg (Gaupe, som var hennes bidrag på Vårutstillingen i 1928).
Det var gjennom dette verket Otto Valstad fikk kjennskap til hennes kunst, og det i sin tur ledet til at han bestilte et arbeid av henne (hennes første bestillingsverk!).



Hun laget to lekende bjørnunger, som ble plassert (og fortsatt står) på toppen av en knudrete trestamme ved tunet utenfor Otto og Tilla Valstads hjem på Hvalstad.

I 1931 ble den lille bronseskulpturen Jenta på hesten kjøpt inn av Nasjonalgalleriet (en mindre utgave av skulpturen finnes på Asker Museum). Hun reiste så til København og fikk der arbeidsplass i Einar Utzon-Franks atelier (1928). Han var professor på Det danske Kunstakademiet og var særlig opptatt av skulpturens formale sider. Han var en av hovedskikkelsene i den klassiske strømningen, og selv om Grimdalen ikke mottok korrektur av ham, hentet hun nok inspirasjon fra hans kunstsyn. I København skal hun dessuten ha studert dyrene i Zoo.

Grimdalen reiste videre til både Italia og Hellas, der hun studerte den greske og romerske antikken, og særlig fattet hun interesse for den arkaisk greske kunsten og det rene og naturlige ved den. Hun har hatt flere separatutstillinger og vært representert på mange kollektivutstillinger i både Norge og utland. Vi kan trekke frem hennes deltagelse på Verdens-utstillingen i Paris i 1937 og en retrospektiv utstilling på Nasjonalgalleriet i 1940.

Kunstnerisk særpreg
Som mange andre billedhuggere på 1920/30- tallet, preget klassisismens idealer hennes form. Hun arbeider i et lett stilisert, naturalistisk formspråk og fascinasjonen for de enkle og rene former og linjer preger hennes arbeider. I hele hennes kunstnerskap arbeider hun videre langs denne linjen, men mange av portrettbystene er utført i et mer naturalistisk formspråk. Mest kjent er hun for sine dyreskulpturer.

Tilknytning til Akershus (Asker)
 Hun hadde i perioder svært dårlig råd, og ekteparet
Tilla og Otto Valstad hjalp henne på flere måter, ikke minst ved å tilby henne husrom. Hun bodde en tid hos dem på Hvalstad, antagelig i et par år i begynnelsen av 1930-årene.

Verk fra området
Syv av hennes dyreskulpturer (ett hestehode, to lekende bjørneunger, en ørn, en rev, ulv med ulvunge, bjørn med bjørnunge og en gaupe) finnes i hagen på Asker Museum.

Annet
 Grimdalens oppvekst i Telemark og hennes nære forhold til skogen og dens ville dyr, var nok ikke uten betydning for hennes kunstneriske virke: ”Dyri med sin formfagre skapnad og dei plastisk mjuke rørslone seier meg så mykje om den ekte og opphavelege livsgleda”, skal hun ha uttalt (i Norsk kunstnerleksikon, 1982.) Siden 1973 har gården Skafså i Telemark fungert som museum, der er flere av hennes skulpturer utstilt.

Litteratur
 I Livsglimt I og II forteller hun om sine erfaringer som ung kunstner. Det er skrevet to biografier om henne: Hans Nerhus’ Eventyret Anne Grimdalen fra 1960 og Kjell Åsens Anne Grimdalen fra 1999. I Årbok for Telemark fra 1999 har Elsbet Kjershow skrevet artikkelen «Fra dekorativ dyreskulptur til monumental triumf».

Ellers er hun nevnt i flere aviser og tidsskrift, for eksempel i Asker og Bærums budstikke fra 1.10.1975 og i Kunst og Kultur fra 1973 (s. 143), 1974 (s. 117) og 1978 (s. 171). Se forøvrig bibliografi i Norsk kunstnerleksikon.