Halfdan Egedius
(f. Johnsen)
 
maler
  1877-1899


Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Allerede i femårsalderen viste Halfdan Egedius uvanlige tegneferdigheter. Med oppmerksomme øyne studerte han dyr (spesiell forkjærlighet hadde han for hester) og forsøkte å gjengi dem så naturalistisk som mulig. Hans tegninger og malerier fra barneårene ser langt i fra ut som det vi vanligvis forbinder med barnetegninger (hodefotinger ol.), han brukte perspektiv og skyggelegging og gjengav mennesker og dyr på en overbevisende måte.

Som niåring begynte han på Bergsliens malerskole. Han stod ved staffeliet i sine kortbukser og forbløffet sine lærere og sine betydelig eldre medstudenter. Fra denne tiden finner vi studier og tegninger som viser en påfallende modenhet; portrettene han utførte av seg selv og sine søsken er kanskje mest iøyenfallende.



Egedius’ møte med Telemark skulle bli av stor betydning for ham. Telemark hadde siden Erik Werenskiolds første besøk i 1883, vært et ettertraktet reisemål for kunstnere. Som 15-åring reiste Egedius dit. Her møtte han maleren og felespilleren Torleif Statskleiv og ble dypt fascinert av stedets natur og kultur. Han studerte landskapet, dyrelivet, felespillet og folkedansen. Året etter vendte han tilbake til Telemark og malte da ett av sine hovedverk, det stemningsfulle Lørdagskveld, hvor to unge friere vandrer gjennom det duggvåte gresset. Maleriets opprinnelige tittel var Nattløperne. At dette maleriet er utført av en 15-16 år gammel gutt, kan vel ta pusten fra de fleste!

Sommeren 1894 (den såkalte Vågåsommeren) reiste Egedius til Vågå for å male sammen med blant annet Kristen Holbø. I 1894 og -95 gikk han sporadisk på Harriet Backers malerskole. Senere karakteriserte hun sin elev med følgende ord: «En ung mann, om hvem vi alle visste og følte, at han var et geni» (Sitert i Norsk kunstnerleksikon, bd. 1, 1982, s. 535).

Sommeren 1895 og -96 dro han tilbake til Bø i Telemark. Fra den første sommeren stammer et av hans hovedverk Drømmeren, som viser en mørkkledd Torleiv Statskleiv i en melankolsk positur. Den siste sommeren malte han det mystiske, suggestive Spill og dans.

I januar 1896 gikk turen til København, hvor Egedius fikk undervisning av Kristian Zahrtmann. Muligens ble han mer påvirket av læremesteren enn hva man før har villet antyde (mer om dette i katalogen til Nasjonalgalleriets minneutstilling i 1999, s. 11. Knut Ljøgodt har skrevet katalogteksten).

Egedius var også svært musikalsk og hadde dessuten en glødende interesse for historie. Allerede som barn tegnet han scener fra Snorre, og det sies at han allerede da kjente kongesagaene ut og inn! I hans siste leveår ble illustrasjonene til Snorre hans hovedbeskjeftigelse. I 1898 ble han syk og innlagt på Lovisenberg sykehus med diagnosen strålesopp (en soppinfeksjon i magen, angivelig forårsaket av at Egedius tygget på strå). Han var bare 21 år gammel da han døde.

Høsten 2003 ble det ved Asker Museum arrangert en utstilling med hovedvekt på Egedius' tidligste produksjon.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Da Egedius var fem år gammel flyttet familien fra Drammen til gården Bruset ved Hvalstad i Asker. Her bodde de til han var ti år.

Litteratur
Den viktigste kilden til Egedius liv og verk er Walther Halvorsens monografi fra 1914. Fra nyere tid har vi Øistein Parmanns bok fra 1979 Halfdan Egedius: Liv og verk. Ellers har Magne Malmanger skrevet en artikkel til Konsthistorisk tidskrift årg. LVI fra 1987, med tittelen Halfdan Egedius. Drømmeren. En tradisjonell analyse.
I Universitetsbibliotekets brevsamling (nr. 124) finnes flere brev fra Egedius’ hånd.