Utgivelser, særpreg, studiereiser, stillinger
Oscar Braaten skrev romaner og skuespill, hovedsakelig om arbeidere på Oslos østkant. Med stor innlevelsesevne skildret han fattige menneskers oppvekst- og livsvilkår. Skuespillet Ungen hadde stor suksess på Nationaltheatret i 1913.

Han fikk flere stipender og reiste (ganske motvillig) blant annet til Berlin og Roma. Han var litterær konsulent for Det Norske Teatret og sjef for det samme teateret fra 1934 til -36. I en periode var han dessuten nestformann i Den norske Forfatterforeningen.

Tilknytning til Akershus (Kolbotn)
Oscar Braaten og familien bodde på Kolbotn fra 1914 til 1921. Da han og konen Nanna og deres lille sønn kom hjem fra et utenlandsopphold i 1914, hadde de ikke noe sted å bo. De kjøpte seg da huset Strandlie på Kolbotn. Mens de ventet på å flytte inn (det var utleid) leide de Midtodden, et hus like i nærheten.

Etter noen år (i 1918) solgte de Strandlie og leide seg en kort tid inn på Kafé Rasten, en stor murvilla i sentrum av Kolbotn hvor det også var kommunekontorer og kafé. Deretter flyttet de til Gamlehaugen i Theodor Hansensvei, hvor de hadde strandlinje til Kolbotntjernet. På Gamlehaugen bodde de frem til 1921. Tiden på Kolbotn (da: Kullebunden) skal ha vært en lykkelig tid for familien.

Verk fra området
Mens han bodde på Kolbotn, klaget han ofte over at han ikke kunne vie mer tid til sitt forfatterskap. Men tross denne frustasjonen skrev han omtrent en bok i året mens han bodde der. Flere av hans mest kjente romaner er skrevet der, som Bams, Mathilde og Ulvehiet og dessuten hans kjente skuespill Den store barnedåpen.
I disse bøkene har ikke Kolbotn satt noe direkte spor.
I noen tilfeller er Kolbotn en mer direkte inspirasjons-kilde, som i boka Masken, der bygda er brukt som kulisser for handlingen.

I 1919 ble han valgt til varamann for venste. Han var medlem av samlingskomitéen for egen kirke på Kolbotn, og var engasjert i diskusjonen rundt endring av navnet Kullebunden (han forsvarte skrivemåten Kolbotn).

Tilknytning til Akershus forøvrig (Asker)
På begynnelsen av 1900 besøkte han Hvalstad. Han var fascinert av Arne Garborgs litteratur. Han skal ha søkt rollen som Trond i «Ervingen» av Ivar Aasen i Det norske Spellagets oppsetning.

Annet
Oscar Braatens venner Tore Ørjaseter, Olav Duun, Sven Moren, Johan Falkberget, Macody Lund og Arnulf Øverland besøkte ham på Kolbotn.

Litteratur
Aa. Lind skrev i 1962 en biografi om Oscar Braaten. I Norsk litteraturhistorie fra 1995, bind 4, er han fyldig omtalt. I 1981 skrev datteren hans, Berit Strandvold
(f. Braaten), boken Oscar Braaten – i dørgløtten.