Utgivelser, særpreg
Johan Bojer(dengang Johan Hansen) ble født på Orkedalsøren (nå Orkanger). Foreldrene hans var ikke gift og Bojer vokste opp hos fosterforeldre. Faren betalte imidlertid bidrag og ordnet det slik at sønnen fikk gå på skole. Han ble kjent med norsk litteratur på amtskolen i Selbu.

Han gikk på underoffiserskole i Trondheim, men tok senere jobb som kontormann. I denne tiden skrev han sine første stykker. Under pseudonymet Johan K. Hansson debuterte han med Unge Tanker (1893). Året etter kom skuespillet En morder.

Sitt gjennombrudd fikk han med romanen Et folketog, en levende skildring av 80-årenes politisk brytningstid på landsbygda. Hans kanskje mest kjente bok er Den siste Viking, en skildring av dramatiske opplevelser til havs. Forfatterskapet hans består av ulike typer folkelivsskildringer, og i blant har de et religiøst, eller filosofisk, tilsnitt. Dyre Vaa laget i 1934 en byste av Bojer (i privat eie).

Tilknytning til Akershus (Asker)
Bojer bodde i Asker i 43 år. Først var han leietager (1915/16) på Ravnsborg gård på Hvalstad, senere slo han seg ned i Kirkeveien 77 (også på Hvalstad). Huset, som har beholdt mye av sitt opprinnelige utseende og fremdeles er i familiens eie, ble kalt Plassen. Det var oppkalt etter Plassen i Bjørnsons En glad gutt. Hans datter Thora bodde senere på Plassen sammen med sin mann (billedhuggeren Dyre Vaa).

Verk fra området
Mens Johan Bojer bodde på Plassen, skrev han Den siste viking, Den store hunger og Folk ved sjøen. Han var nær venn av Otto og Tilla Valstad. Otto Valstad har portrettert ham i maleriet Misjonsmøte (i Asker Museums eie).

Litteratur
P. G. La Chesnais kom i 1927 ut med en bok om Johan Bojer. På Asker Museum finnes et hefte om ham, som er skrevet av datteren Thora Vaa (utgitt i 1999). I Eugenia Kiellands Fem essays om moderne norsk litteratur fra 1929, er han en av de fem forfatterne som blir omtalt.