Utdannelse, studiereiser, stillinger, utstillinger Brunjulf Bergslien var opprinnelig fra Voss. I sin ungdom fikk han kjennskap til sølvsmedfaget gjennom morens arbeid med søljer, og han gikk i lære hos en stempelskjærer. Men i 1848 vandret (!) han til Christiania og fikk der arbeid og videre opplæring som siselør og gravør hos gullsmed J. Tostrup. Deretter dro han til København, og fra 1853 studerte han ved Kunstakademiet der, først under professor Herman Wilhelm Bissen og deretter hos Jens Adolf Jerichau.

I 1850- og 60-årene reiste han på flere studieturer, gjentatte ganger besøkte han Berlin og København, og han dro også til Roma, Dresden, Wien og München. Han fikk flere stipend, blant annet Statens kunstnerstipend. Frem til 1868 opplevde han vanskelige tider som kunstner, men hans karriere tok en brå vending da han fikk antatt sitt utkast til rytterstatuen av Carl Johan, som skulle oppføres utenfor Slottet. Etter dette fikk han mange offentlige oppdrag, han har for eksempel utført en skulptur i bronse av Henrik Wergeland (1877-81, Eidsvolls plass).

Fra 1896 og to år fremover var han lærer ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole. Han har vært representert på flere kollektivutstillinger, blant annet på Høstutstillingen (fire ganger i perioden 1884-95), i Christiania Kunstforening (fra 1854) og i Stockholm (fem ganger i tidsrommet 1857-72).

Kunstnerisk særpreg
De fleste av arbeidene hans er utført i en naturalistisk stil med et elegant preg. I konkurranseutkastet til Christian IV-monumentet fra 1875, har han arbeidet i en storslagen, nybarokk stil.

Tilknytning til Akershus (Drøbak)
Han bodde i Drøbak fra 1876 og bygde seg et hus i Husvikveien 29, ovenfor Kopåsbrygga (nord i Drøbak). Det ble et samlingspunkt for flere av kunstnerne som holdt til i Drøbak.

Verk fra området
Bergslien var engasjert da Drøbak kirke skulle restaureres.

Annet
Det sies at han brukte Edvard Diriks som modell for sin Tordenskiold-statue. Noen mener statuen ligner mer på maleren, enn på Tordenskiold.

Det fortelles at Bergslien var erklært «Stormester i Kunstnerforeningens Purpurnæseorden». Han skal ha antydet at det var viktig å være ute i vær og vind, slik at fargen på nesen ble holdt vedlike!

Litteratur
Han er omtalt i M. Dragestads bok Dei tre Bergslien-kunstnarane fra 1945. For øvrig er han nevnt i flere oversiktsverk, som L. Østbys Norges kunsthistorie fra 1977 (s. 128). Mange av opplysningene ovenfor er hentet fra Chr. Hinze Holms artikkel om kunstnernes Drøbak, i Frogn bygdebokverk, bind 4, Sommeridyll og krisetider.