Harriet Backer
  maler
  1845-1932


Utdannelse, studiereiser, verv, stillinger
 Harriet Backer bodde i Holmestrand frem til hun var 12 år, deretter flyttet hun med sin familie til hovedstaden. Hun fikk en variert utdannelse. I skoleårene mottok hun tegneundervisning av Joachim Calmeyer.
Fra 1861-65 gikk hun på J.F. Eckersbergs malerskole i Christiania. På nyåret i 1866 reiste hun til Berlin, hvor hun var elev av A. Holländer. Hun tegnet etter gipsmodeller og gjorde portrettstudier ved Chr. Bruns malerskole (fra 1867-68). Noen år senere mottok hun veiledning hos Knud Bergslien (fra 1872-74).

Da hun var i München fikk hun undervisning av portrettmaler Lambert Linder (fra høsten 1874) og fikk dessuten veiledning av sin venn og kollega Eilif Peterssen. Sammen med sin venninne Kitty Kielland bosatte hun seg i Paris i 1878. Der var hun elev hos flere kjente kunstnere, som Léon Bonnat, Jean-Léon Gérôme og Jules Bastien-Lepage.

Hun fikk flere stipend og legat (blant annet Schäffers legat, Statens stipend og et fast årlig privatstipend fra kunstsamler Olav Schou fra år 1907). Hun er representert i de største museer og samlinger i landet (Nasjonalgalleriet har 28 malerier og flere tegninger, Bergen Billedgalleri seks malerier, Rasmus Meyers Samlinger har 11 malerier, og dessuten eier Bærum kommune flere verk).
Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge og vært representert på mange kollektiv-
utstillinger her til lands og i Europa forøvrig. Harriet Backer ble hedret med «Mention honorable» på Salonen i 1880, vant sølvmedalje på Verdensutstillingen i 1889 og fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1908. Fra 1921 hadde hun kunstnerlønn. I München ble hun portrettert av Eilif Peterssen (1878, i Nasjonalgalleriet).

Tilknytning til Akershus (Bærum)
Hun var sentral i kretsen av Fleskummalere som holdt til på Fleskum gård sommeren 1886. Sommeren 1887 leide hun seg rom på Skotta, nord for Dælivannet.


Hun var dessuten bosatt i Sandvika og på Tanum (1889-93). Rett etter århundreskiftet var Walles hotell (oppført 1875) i Sandvika et yndet oppholdssted for mange kunstnere, og for en kort periode leide Kitty Kielland og Harriet Backer seg husrom i et uthus på Stavergården, rett over Walles hotell. Stavergården brant ned i 1919.

Verk fra området
Fra Knabberud, en plass oppunder fortidsminnet Tyvenborgen på Kolsås, like ved Stein gård ved Gamle Ringeriksvei, malte Harriet Backer sitt interiør En bondestue (1886, skissen er i Nasjonalgalleriets eie). Huset, som er hvitkalket, står der ennå med sitt karakteristiske valmtak. Året etter malte hun igjen det samme interiøret, også denne gangen sitter to menn ved bordet. Verket har tittelen Bygdeskomakerne (i Nationalmuseet i Stockholm).

På Skotta i Bærum malte hun Bondeinteriør (i Nasjonal-
galleriet), som viser en ung kvinne som vugger sitt barn mens hun arbeider. Verket På Blekevollen er utført på Fleskum året etter (1887, i Bergen Billedgalleri). Det viser noen unge kvinner i ferd med å brette ut en duk til bleking i gresset. Vi ser Fleskums låve og Kolsåsprofilen i bakgrunnen. Fordi det er et utendørsmotiv er det et sjeldent bilde i Backers kunstnerskap.

I Sandvika malte hun blant annet Ved Lampelys (1890,
i Rasmus Meyers Samlinger). Hun foreviget interiøret i gamle Tanum kirke gjentatte ganger, vi ser det i Barnedåp i Tanum kirke (i Nasjonalgalleriet) og i Inngangskoner (i Rasmus Meyers Samlinger), begge utført i 1892. I disse maleriene kommer hennes koloristiske begavelse frem, og som nesten alltid skildrer hun lysets og fargers spill i et interiør.

Tilknytning til Akershus forøvrig (Asker)
 Hun hørte til Hulda og Arne Garborgs nærmeste venner, og besøkte dem flere ganger på Labråten i Asker.
Hun bodde en tid på Vollen (Vollenbukten) i Asker (1924-25), nærmere bestemt på Vendelsborg.

Flere somre bodde hun på Nordgård Pensjonat (1926-31) ved Asker kirke; der malte hun også interiører. Hun tilbragte de siste sommerene i sitt liv i Asker. Da var det sannsynligvis Hulda Garborg som ordnet rom til henne på Nordgård Pensjonat, tett ved Asker gård. Det var et enkelt tilholdssted for landets fremste kvinnelige maler, men hun skal ha uttalt at hun satte umåtelig pris på Askeråsene i skiftende lys og skygge. Så vidt man vet, malte hun dem ikke.

Verk fra området
 Fra Vollen i Asker malte hun i 1924 Interiør fra Vendelsborg (privat eie). De siste årene av sitt liv var hun blind på et øye og var rammet av grønn stær på det andre, men hun malte fremdeles. Visstnok utførte hun sitt siste maleri (et interiør) på det lille rommet på Nordgård. Hun skal ha kalt det «evighetsbildet» fordi det gikk så sakte fremover (ifølge Hulda Garborgs dagbok, sitert i Karl Nilsens Blant kunstnere i det gamle Asker fra 1979).

Litteratur
 Marit Lange har skrevet en interessant og fyldig biografi om Harriet Backer. Den inneholder også en fyldig bibliografi (se også Norsk kunstnerleksikon for detaljer). I utstillingskatalogen Seljefløytens toner: Fleskum-malerne: Harriet Backer, Kitty L. Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold (redigert av Nina Sørlie) fra 2002, finnes flere interessante artikler om blant annet sommeren på Fleskum. Opplysninger om tiden på Fleskum finnes også i Marit Werenskiolds artikkel i Asker og Bærums historielags skrift nr. 27, fra 1986.