Utdannelse, studiereiser, verv
Mens Nini Roll Anker bodde på Røed Herregård i Fredrikshald (Halden) og var gift med Peder Anker, debuterte hun med boken I Blinde. Den var utgitt under pseudomymet Jo Nein. Noen år etter fulgte Lil-Anna, som under stor tvil ble utgitt i forfatterens eget navn. Boken skal ha selvbiografiske trekk, blant annet blir hennes problematiske forhold til ektemannen Peder Anker berørt. Hun skilte seg fra ham og giftet seg med hans fetter Johan Anker i 1910.

Hun engasjerte seg i arbeiderklassens kår, speseilt glødet hun for kvinnenes rettigheter (siden hun selv var fra og levde i overklassemiljø, skal dette ha ført til at hun ble omtalt som en ”klassesviker”). Hun var et engasjert medlem i Den norske Forfatterforeningen. Mange har portrettert henne, blant annet Astri Welhaven Heiberg og Christian Meyer Ross.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Fra 1910 og til sin død bodde hun sammen med sin mann ingeniør og båtbygger Johan Anker på Lillehaugen i Vollen i Asker. De flyttet dit rett etter at de hadde giftet seg, og leide seg husrom mens Lillehaugen ble ferdig. Deres felles venn maleren Bernard Folkestad dekorerte Lillehaugens stue med en frise av malerier, antageligvis tematisk beslektet. Maleriene er dessverre gått tapt.

Hun hadde en vid omgangskrets og hadde ofte besøk av andre skrivende kvinner, som Sigrid Undset, Barbra Ring, Regine Norman, Hulda Garborg, Minda Kinck og Fernanda Nissen. Fritjof Nansen var også gjest på Lillehaugen.

Verk fra området
Mange av de viktigste bøkene hennes ble skrevet mens hun bodde på Lillehaugen, som Det svake kjønn (1915), Kirken (1920), Stampe-triologien (1920-årene), I en tråd (1935) og Kvinnen og den sorte fuglen (1942). Liv, Livet og jeg kom i 1927 under pseudonymet Kåre P. og fikk litt av en mottagelse i pressen, en kritiker omtalte den som en vittig liten bok skrevet av en mann med sunne instinkter!

Annet
Hun omtaler blant annet den vakre utsikten fra Lillehaugen i dagboken sin, og skriver dessuten at hun ikke lar seg irritere over at kjøkkenet har fått besøk av kakerlakker. På Lillehaugen fikk hun også mulighet til å dyrke sin interesse for hagestell. Hun investerte mye tid i hagen, og skal ha sagt at bortsett fra Johan og penn og papir visste hun ikke om noe hun elsket så høyt.

Litteratur
Hun er fyldig omtalt i Norsk kvinnelitteraturhistorie fra 1989, blant annet i bind 2, på s. 45-47, 79-86, 87-92, 115-121 og 153-161.