Hagearkeologisk undersøkelse i Drøbak
- av Reidun Marie Aasheim, Akershus fylkeskommune
Det har blitt funnet et hageanlegg fra 1700 - og 1800 - tallet i Drøbak. Det var stor interesse fra forbipasserende når arkeologer og hagehistorikere gravde i hagen til Handelshuset i Drøbak 27. –29. oktober i år. Hagen ligger sentralt i Drøbak rett ved torget, så det var mange nysgjerrige som lurte på hva som foregikk.
Funn
Det ble gjort funn av blomsterbed og grusganger. Det ble også avdekket en brønn som har blitt fylt igjen, men muligens har blitt brukt til bed for blomster eller busker senere. Et blomsterbed fra hagens tidligste fase ble funnet i bunnen av det tykke jordlaget som i dag ligger i hagen. Grusgangene var av naturgrus med fundament av bryggestein. Disse gangene ligger vinkelrett på hovedhuset og antyder en rektangulær hageform. Bryggesteinen som var brukt som fundament for grusgangene antyder at Drøbak har en eldre historie enn Handelshuset. Bryggestein forbindes med ølbrygging i vikingtid og middelalder, og steinene som er brukt i hagen til Handelshuset kommer kanskje fra et sted i nærheten.
Helan Recansens Sala, Annegreth Dietze og Bjørn Anders Fredriksen finner frem til det opprinnelige hageanlegget på Handelshuset. Fotograf Reidun M. Aasheim, Afk. |
Historiske hageanlegg
Handelshuset med uthus, gårdplass og hage er midlertidig fredet, og som en del av planene for eiendommen ønsket Akershus Fylkeskommune å gjøre en hagearkeologisk undersøkelse. De eldste spor av bygningen er fra tidlig 1700-tallet, yngste fra midten av 1800-tallet. Det foreligger lite dokumentasjon om så små hageanlegg, større hager er bedre kjent og dokumentert. Det eneste som derfor kan gi svar på hvordan en så liten hage har sett ut, er å foreta en arkeologisk undersøkelse. Funnene som ble gjort ved Handelshuset har bidratt til viktig informasjon om denne typen hager.
 |
 |
Enden på et gammelt blomsterbed.
Fotograf Reidun M. Aasheim, Afk. |
Brønnen kan fortsatt ses i undergrunnen.
Fotograf Reidun M. Aasheim, Afk. |
Samarbeidsprosjekt
Dette prosjekt er et samarbeid mellom Akershus Fylkeskommune og Institutt for landskapsplanlegging ved UMB i Ås. Det er ikke vanlig at arkeologer og hagehistoriker arbeider sammen på en slik måte som ble gjort i utgravingsprosjektet, men samarbeidet viste seg å være nyttig og ga gode resultater. De som var med på undersøkelsen var landskapsarkitekt/hagehistoriker Annegreth Dietze og Bjørn Anders Fredriksen, og arkeologene Helan Recasens Sala, Egil Marstein Bauer og Reidun Marie Aasheim.
Artikler på nettet om utgravningen:
Østlandets blad
UMB
Akershus fylkeskommune |
